Lille Kina

Crosshairs - Dangerdoom

Heisann. Naa sitter jeg paa kontoret for siste gang paa en Onsdag og hoerer paa iPoden mens jeg proever aa oppsummere denne tiden litt. Det har blitt mye saann denne uka; Dette er siste gang jeg underviser klasse 3.3, dette er siste gang jeg underviser femteklassingene. Spesielt. I gaar var spesielt fint. Tirsdagene er vanligvis noe trasige, ikke de beste klassene, men da jeg sa til ungene i klasse 3.8 at dette var siste time vi hadde sammen og jeg gjorde meg klar for aa forlate var det vidaapne munner aa se i klassen, samt at ca et dusin unger sprang fram og gav meg gaver. Det var saa utrolig koselig. Fikk ca en million penner, et brev, en pog og et par linjaler. Var veldig naere aa faa taarer i oeynene. [Noe som faar meg til aa tenke paa at jeg aldri graat av film da jeg var yngre. Ikke engang Walt Disney klarte aa frembringe snufsing fra denne jenta. Slupp aa sipp'a, Simba. Men saa gikk jeg, 18 aar gammel, foersteaaret paa filmvitenskap, jeg hadde blitt medlem av Cinemateket og det var september, naermere sagt femaarsmarkering for 11. september. Filmen, 11'09''01 - September 11, som ble vist var en samling av kortfilmer laget av 11 regisssoerer under forutsetningene at filmene maatte vaere 11 minutter og 9 sekunder hver. En utrolig sterk filmopplevelse, som ble forsterket da det var tid for Sean Penns bidrag. En liten film om en enkemann som ikke innser at fruen har gaatt bort foer taarnene faller ned i New York. Da satte taaresentralen i gang, og taarene rant nedover kinnene mine. Saa takk til deg Sean Penn, du laerte meg aa graate av film. Og naa sipper jeg av alt mulig, haha. Saa vet du det.]
Saa jeg mistenker at om noen hadde filmet mine siste oyeblikk med barna og vist det til meg, da hadde jeg graatt. Uansett, koselig dager paa skolen, som jeg nok ikke kommer til aa innse foer senere hvor mye jeg kommer til aa savne.

Nederlag - Ricochets

Denne siste dagen paa skolen bringer tankene tilbake til den foerste dagen jeg hadde ved NorthEast Yucai School. Jeg, Lydia, Simone og Ollie troppet opp utenfor der vi bodde for aa vente paa skolebussen. Vi hadde blitt fortalt at den skulle stoppe rett utenfor porten. Men tiden gikk og ingen buss stoppet. En rekke busser kjoerte forbi, og en stoppet til og med lenger nedi gata, men var dette riktig buss? Til slutt innsaa vi at om det hadde vaert noen buss hadde vi naa mistet den, og jeg og Lydia praiet en taxi. Taxien kjoerte i en evighet, lengre og lengre unna byen. Saa stopper den, vi gaar ut og ser utover en folketom skoleplass. Det er riktignok en skole, ingen tvil om det, men det er null kids, ja, null folk generelt. Vi ringer vaar skolebuddy, som liksom skal vaere til vaar hjelp. "Vi er her", sier vi. Hun skal komme og moete oss, sier hun. Minuttene gaar, og hun ringer tilbake, "sikker paa at dere er paa riktig skole?" Nei, du, det er vi sannelig ikke. Vi faar tak i en eldre mann som snakker med henne paa telefonen, og det viser seg at vi ikke er paa riktig skole. Naa maa vi ta taxi nummer to til riktig skole. Og det var ikke hvilken som helst taxi som kom. Det var nemlig en bitteliten bil med tre hjul, inget takstameter og en overveldende lukt av bensin saa snart man setter seg inni. Jeg husker at jeg lo inni meg, for dette var saa utrolig latterlig. Skulle jeg doe i en bilulykke foerste dagen min paa skolen min i Kina? En bitteliten gnist og jeg saa for meg at hele doningen gikk i lufta. I tillegg var det jo ikke bilbelter, selvfoelgelig, en mangelvare i Kina som jeg ennaa ikke hadde blitt helt vant til uten. Men "bilen" fikk oss faktisk frem i en bit. Etter denne dagen har jeg alltid rukket bussen, he he.

Lovegame - Lady Gaga

Og da den foerste skoledagen var over satt vi alle og drakk en oel og tenkte at vi var forferdelige laerere, at ungene var forferdelige og at dette hele ophpoldet skulle bli, ja, forferdelig. Men for hver dag som gikk ble det bedre, og etter hvert finner man sin plass i dette landet.

Det skal bli saa merkelig aa komme tilbake i Norge igjen. Kunne drikke vannet fra springen, spise ostepop og melkesjokolade<3, ikke bekymre seg om aa dekke skuldre og knaer paa jobb og ikke bli stirret usjenert paa. Jeg sverger, det er som om kineserne vet at du kommer rundt gathjoernet og dermed staar der klar til aa stirre paa dette merkelige, blaaoeyde, hvite vesenet. Har i alle fall en forsmak paa hvordan det er aa vaere Britney (Herregud, hvem tror hun derre Siri at hun er? Et halvaar i Kina og naa er hun Britney? Djises, det er da noe som heter janteloven ffs!) og det aa vaere kjendis som blir gjenkjent, stirret paa, tatt bilde av, peket paa og ropt etter, er ikke noe som umiddelbart frister. Men litt stas er det jo! Kineserne er jo fryktelig hyggelig, og hvis man smiler saa smiler de da tilbake. Det er bare at det noen ganger etter en lang, slitsom dag hadde vaert greit aa ikke bli saa utrolig stirret paa hele tiden. Det er kun i de oyeblikkene at en blir litt lei.

Even After All - Finley Quaye

Haaper dette ikke fremstod som utpreget negativt, er jo evig optimist! Noe som er grunnen til at jeg gleder meg noe syyyyykt til aa komme tilbake til Norge og vennene og familien min, som ikke klager over alt mulig som en ikke kan gjoere noe med. Jeg er lei av folk som sammenligner seg med andre plassert her i Kina. Hva er vitsen? Du vet vel selv om du har hatt et flott opphold her borte, og det er da ingen grunn til aa sammenligne seg med andre? Faa gode ting kan komme av det. Og jeg VET jeg har hatt en bra halvaar, og ser ingen grunn til aa klage saa mye ved veiens ende. (Ja, det er kanskje noe paradoksalt at jeg klager over folk som klager. Jeg ser den, ass. Haha )
Og naa er det TO dager til jeg drar til Beijing og treffer verdens beste gutt. En som ikke er pessimist, en som ler mye, en som kan holde interessante samtaler og viktig viktig: en som ikke gaar treigt og sakte.
Beklager, tror det skinte veldig igjennom at jeg er lei av folk :P Men naar man har tilbragt saa mye tid med bleikfeite folk som er skraasikre paa at jeg kommer til aa faa kreft fordi jeg tilbragte tre timer i sola uten solkrem engang og at jeg og kjaeresten maa soeke hjelp, for vi snorker og dermed kommer ingen av oss noen gang til aa faa en full natts soevn, saa er det kanskje ikke aa rart?

Tribute - Tenacious D

Helga mi var fantastisk, forresten. Paa loerdag var jeg paa i kinesisk bryllup! En kinesisk engelsklaerer her paa skolen ble gift loerdags formiddag, og jeg var invitert. Her var det en seremoni med sang, felemusikk (Rybak moeter techno, det var veldig kult), taler, mat og alkohol. Som de drikker iblant dette folkslaget, og det sier vel ikke lite, kommende fra en nordmann. Her var det ingen religioese elementer, ei heller en form for statsmann som sa "naa er dere gift". Det er bare saann at de ikke var gift da de ankom lokalet og gift naar de forlot det. Jaja. Saa fikk vi gjestene mat, og naar en var mett dro man bare. Brudeparet gikk rundt og skaalet med alle og enhver, som saa gav dem en roed konvolutt med penger (fra 200,- til 500,-). I Kina er det ikke uvanlig at brudeparet tjener gode penger paa aa ha en bryllup. Spesielt.
Paa kvelden var jeg paa en saakalt pub crawl, vi dro til tre ulike steder og ble kjoert rundt i en diger buss, som vi alle doepte Party bus. Party bus hadde sin egen sang ogsaa: "We're on the party bus, we're on the party bus!" Hadde jeg hattt tid til aa legge ut en video av det ville jeg gjort det, he he. Maybe maybe! Det var blant annet trekning av premier paa de ulike barene vi dro til, og tror du ikke jeg vant en flaske vodka! Den ble lagt igjen i bare med mitt navn med, sammen med en flaske tequila, som kompisen min Jarrod vant. Disse skal konsumeres i kveld sammen med gode venner.
Jeg og min kinesiske venninne dro etter pub crawlen videre til Sunny's, en populaer klubb her i Shenyang. Her danset vi til de vonde skoene min ikke tillot meg aa danse mer, og vi dro hjem til venninnen min for aa sove.

Satisfied - J-Live

Paa soendag moette jeg med venninnen min Eleven igjen og vi dro sammen med et skotsk dame, Jenny, til en tysk restaurant for aa se Tyskland - Englandkampen. Vi heiet alle paa Tyskland og hadde dermed en riktig saa fin kveld. Jeg spiste nydelige poelser og potetsalat med oel brygget paa stedet til. Yummy! Nok et natt sov jeg over hos Eleven og sammen tok vi skolebussen paa mandag. En riktig saa perfekt helg, og en fantastisk siste loerdag i Shenyang!

Djises, dette ble langt og uten bilder. Beklager det der. Bildeoppladeren er saa sykt treg, og jeg sitter paa skolen uansett. Jeg har naa 16 dager igjen i Kina, to igjen i Shenyang og seks timer igjen paa denne skolen.

From Shenyang with love,
SiriLille

Naa begynner oppholdet aa gaa mot slutten. Det er saa utrolig merkelig, dere aner ikke. I dag er det 8 dager til jeg moeter Skjegget i Beijing, og vi har holdt paa med nedtelling ganske lenge naa. Jeg husker hvordan vi sa "naa er jeg halvveis med oppholdet!" "i neste uke er det kun to maaneder igjen til du kommer!". Og plutselig er det "vi moetes neste fredag". Sproett..

Skolen vaar har underskrevet et papir som sier at vi ikke trenger aa jobbe lenger enn 30. juni. Men jeg avslutter eksaminasjonene mine av elevene mine i morgen, saa det kan hende at jeg ikke trenger aa jobbe mandag til onsdag neste uke. Denne uken skal jeg altsaa sette eksaminere og sette karakterer paa alle elevene mine. Skal vi se.. 36 elever * 12 tredjeklasser og 30 elever * 5 femteklasser. You do the math. Men det har gaatt riktig saa bra saa langt. Hvor bra vurderinger jeg faar tatt av dem er en annen sak, men vi vet vel alle sammen at dette er karakterer som egentlig ikke betyr noe for noen, likevel holder vi paa, laererne, elevene og meg. Elevene mine maa lese en liten tekst og saa svare paa et spoersmaal. Saann gar det naar man har 36 elever og kun 30-40 min.

Paa onsdag dro jeg til en av Shenyangs faa attraksjoner: en botanisk hage. Den var kjempeflott. Moette opp med Jarrod (USA), Rea (Canada) og Rael (Australia) som er laerere ved et universitet rett utenfor byen. Jarrod er saapass narcisstisk (hehe, k0dda) at han har trykt opp et par t-skjorter med sitt eget ansikt paa, og jeg har vaert en av de heldige som har faatt en! Saa jeg hadde den selvfoelgelig paa meg denne utfluktsdagen. Det var en fantastisk dag, mye gaaing, fantastiske hager og en heftig berg-og-dalbane midt i hele greia. Vi avslutta med aa dra paa min lokale indiske restaurant, d-i-g-g.

Jarrod har en blogg hvor han har lagt ut bilder fra turen til den botaniske hagen og diverse annet, den synes jeg dere skal sjekke ut Jeg kan lokke med bilder av meg blant annet, w00p w00p!
Jarrod flytter i sensommer til Saudi-Arabia for aa vaere engelsklaerer der borte en stund. Jeg moeter ham, Rea og Rail igjen i helga, da planen er litt barhopping for min siste loerdag i Shenyang.

8 days to go,
Siri Lille

P.S. For de som ikke har faatt det med seg: Jeg er tilbake i Norge 16. juli paa kvelden
P.P.S. Det er 30 grader her om dagen! Sucks to be you, Trondheim :p

Jajajaja, drit i at det er lenge siden sist, at en hel drøss med ting har skjedd og at det kun er 12 dager til jeg forlater Shenyang. Jeg har kun tid til å fortelle om noe som skjedde noe nettopp for øyeblikket.

Det er søndag i dag og denne helgen hadde jeg mine siste privatundervisningstimer, selv om jeg har èn helg igjen i Shenyang. Den helga skal brukes til, vel, jeg vet ikke helt, men det er på tide å slippe ungene mine løs, la dem ha en helg uten meg, hehe. Huff, jeg hater avskjeder, og med barna var det verre enn det blir med mange av de voksne her borte.

I går har hadde jeg siste time med Davy og Helen, de to fantastiske barna mine som har kommet til leiligheten min så og si hver lørdag. Grunnet de festet jeg sjelden lenge på fredagene, da jeg skulle undervise dem klokken 11.00 om lørdagene. Pluss at jeg liker dem alt for godt til bare å hente dem i bakrus og undervise dem no' ræl. Det ekke meg, ass.
Og i dag hadde jeg de siste fire, Michael, Henry, Alice og Lily. Lily bestemte seg for å gråte hele timen i dag, så det var jo en noe spesiell avslutning. Men bortsett fra det hadde vi det veldig gøy. Og da undervisningen gikk mot slutten begge gangene denne helgen, hadde jeg en gave til alle barna. Tidligere har de fått Freia Min Melkesjokolade fra meg. Eller, riktigere sagt, fra verdens beste mamma, som sendte det til meg i den hensikt at jeg skulle gi til ungene. Hun sendte meg også noe annet morsomt, nemlig buffer fra Trondheim Smart City. Disse ga jeg ut i helga. Utrolig morsomme greier, vi gikk igjennom flere av de ulike mulighetene som buffene hadde og snart hadde alle barna lagd en såkalt pirate cap, round cap og desert cap. Dette ble selvfølgelig etterfulgt av en photo shoot ute i sola, alt mens ungene var iført Trondheimsreklame. Viser dere senere. Så nå håper jeg Trondheim kommune er stolt av meg, som reklamerer for denne nydelige byen. Nydelig, på tross av 1000 nye bomringer og løgner fra Rita Ottervik så hun kan kjøpe seg nye brosjer. Jauhau! =)=)=)=)=)

Men! Tror du ikke foreldrene til de fire søndagsbarna hadde kjøpt noe til _meg_? Meg, lille blonde norske jenta, som har spilt bingo med, kjeftet på og prøvd å lære engelsk til barna deres? Ååh, det var så koselig Jeg fikk en såkalt State Gift Youbide Mainstream Sculpture. På norsk, et gullforgylt fat, med sertifikat inni, som skal garantere meg at "this sample has been inspected by our center through the process of production and determined the gold content of the goldleaf is 99.0%". Ikke verst! Fatet forestiller Shenyangs eget imperial palace, som jeg har vært og besøkt. Mye mindre enn Den forbudte by i BJ, men veldig flott, om du spør meg. En veldig flott gave, som nok legger til 1,5 kg til kofferten min, da den kom i en svær eske, med greier til å stille den opp på høykant. Så når jeg og Skjegget flytter sammen til høsten eller etter jul, må jeg nesten kjøre orientalsk stil, så fatet ikke føler seg malplassert. Og hvis du ikke skjønner helt hva det er jeg har fått kan du ta en titt på denne
Det fatet under Dish and Plate er basically hva jeg fikk. En kjempehyggelig overraskelse!

Til slutt, en enorm hilsen og klem til verdens beste bror, Simen, som jeg vil gratulere så mye med endt utdanning og overstått bursdag. Jeg er så utrolig stolt av deg, du er så omtenksom, flink, smart, morsom, glad og positiv. Eplet faller virkelig ikke langt fra stammen i vår familie, he he he

12 days to go,
Siri Lille

Endelig har jeg fått gjort det! Og det var fantastisk, så utrolig gøy! Hva, spør du? Åh, bare en ting jeg har hatt lyst til å gjøre siden jeg kom til Shenyang. Vi bor nemlig ved en stor park, og er det noe kineserne kan (ved siden av kommunisme, disiplin og å produsere ting) så er det parkliv. Hver morgen når vi tar skolebussen (06.50) er det en mengde pensjonister i parken som gjør sin daglige gymnastikk. Disse pensjonistene er mykere og sterkere enn jeg noen gang kommer til å bli. I denne parken finner man også flere ping-pongbord. Og disse er de flinke til å benytte seg av. Ooog, det er nettopp dette jeg har hatt lyst til å gjøre så lenge, nemlig å spille bordtennis med gamle menn. Det gikk nettopp i oppfyllelse!

Jeg hadde privatundervisning for søndagselevene mine nå i dag ettermiddag, da jeg reiser til BJ i helga. Vanligvis underviser jeg disse elevene på skolen jeg bor på, men på fredager er klasserommene opptatt. Så foreldrene foreslo at vi tok undervisninga i parken istedenfor. Så i 25 graders varme underviste jeg de i parken i dag. Det funket fint det, da jeg allerede har blitt garvet på det å bli stirret på. Det var nemlig ikke mangel på nysgjerrige tilskuere som kom bort til undervisninga og nærmest flokket seg rundt meg og barna mine. De fleste stilte seg bak barna mine så de kunne følge med på undervisninga de også. Ganske komisk. Vi måtte flytte oss èn gang, da en eller annen dust (neida) på saksofon bestemte seg for å spille sykt høyt en meter unna oss. Det er mange som benytter parken til å vise sine talenter, det være saksofon, dansing eller sang. Høyttalere og mikrofoner har de med og greier. Ganske så fancy. Hvis du noe gang befinner deg i Kina, forresten, ta deg til en park. ALLTID masse interessant å se der.

Uansett, da undervisninga var ferdig og jeg gikk gjennom parken for å gå hjem gikk jeg forbi disse ping-pongbordene. Og da jeg smilte til en av pensjonistene tilbød han meg å spille! Og etter det fulgte en tjue minutter eller så med prøving, feiling og, til slutt, suksess med en herlig, gammel kinesisk mann med briller og hentesveis. Det var helt fantastisk moro. Jeg begynte skikkelig crap med å sende ut ballen på de første fire forsøkene, før vi etter en stund fikk til ordentlig spill med mange, mange passeringer fram og tilbake. Utrolig artig, dette er noe jeg har hatt lyst til lenge!

Og i dag er det nøyaktig fire uker til jeg møter Skjegget i Beijing <3 Han er også glad i gamle menn (no pun intended) og bordtennis, så han kommer nok til å like Kina.
Men i kveld reiser jeg til Beijing for å møte endel herlige mennesker fra treningsperioden vår i Februar. Tar nattog og greier, det blir spennende.
Neste uke skal jeg legge ut bilder fra Barnas Dag, som var på tirsdag. Da får dere se noe av de herlige ungene mine.

From BJ with love,
SiriLille

1. Kina har riktignok en ett-barnspolitikk, men på skolen min har ungene både to og tre søsken. Det har seg nemlig slik at man kan tøye reglene litt her. Er du for eksempel bonde og bor på landsbygda, kan du søke om å få flere barn, da disse kommer til å hjelpe deg med landbruket. For barna på skolen min er situasjonen en litt annen. Foreldrene deres har nemlig kjøpt dem eller søsknene deres. Du kan rett og slett kjøpe deg retten til å få flere barn. Prisen varierer fra by til by, ofte på grunnlag av hvor stor byen er i folketall. I Shenyang koster et ekstra barn omtrent 100 000,- (90 000 NOK). Når barna jeg underviser i tillegg går rundt med ekte D&G-jakker, er det tydelig at foreldrene har penger..

2. Valutaen her borte er kinesiske yuan renminbi. 1 yuan = 0,89 norske kroner. Noe som gjør det utrolig lett for meg her borte.

3. Kineserne synes det er mer hygienisk å tisse ned i et hull i bakken (squatters kalles de, et porselenshull i bakken) enn å sette rumpa ned på toalettringen, som vi gjør på våre vestlige toaletter. Kineserne har tydeligvis aldri tisset iført jesussandaler, da de ville merket at det spruter lett til alle kanter ved bruk av et slikt toalett. (Sorry oversharinga, men disse squatterne er til evig forbannelse blant oss vestlige) Vi misliker squattene så sterkt at det er vill jubel hver gang vi er på en restaurant/hotell/klubb med vestlig toalett. Wohoo! sier vi. Og så tar vi kanskje et bilde av toalettet. Så glad blir folk.

4. Skjønnhetsideal er forskjellig fra kultur til kultur. Her i Kina er idealet å være blekere enn blek (i den grad at så og si alle fuktighetskremer og solkremer inneholder såkalt "whitening" - en form for bleking), ha store øyne og et rundt ansikt med en spiss hake. Så når sola kommer frem drar damene frem en paraply. Og så ler de sikkert av oss dumme vestlige som synes det er kult å bli brun og eldes tidlig. Hehe.

5. Folk er forresten veldig direkte her. Det hender folk sier rett til en at en er feit. Og er du forresten i Kina, ikke bli sjokkert når du hører noen si "niggah". "Niggah" kan oversettes til noe sånt som "uhhmmm...øhhh" eller "der borte". Istedenfor å si "øøhhh", som så mange nordmenn jeg kjenner gjør, sier kineserne "niggah". Du er dermed advart.

6. Presenterer du kjæresten din for foreldrene dine, så betyr det at dere skal gifte dere. Her er det ikke bare å ta med seg 3-månederskjæresten hjem til mor og far, nåh nei, du.

7. Forresten, et toalettfakta til. Toalettpapir er verken tilgjengelig på skoler, restauranter eller andre offentlige toalett. Så hvis du befinner deg i Kina går man aldri noe sted uten en liten pakke lommetørkler.

8. Har du blond hår i Kina, sliter du. Går du til frisør ender du opp oransje. Få tilsendt hårfarge hjemmefra om du skal oppholde deg her i lengre tid. Dette tenkte jeg jo ikke på, så når jeg kommer tilbake til Trondheim blir det å sette seg i frisørstolen og si "Okei, jeg har et halvt år med ettervekst her, fix please."

9. Det er fullstendig normalt for heterofile menn å holde hender eller å hvile hodet på skulderen til kompisen din.

10. Varmt vann drikkes i store mengder igjennom vinteren. Ikke te eller kaffe, varmt vann er den store slageren. Drar du på restaurant og spør om vann får du den ofte varm. Men ikke avskriv dette! Etter et par uker i utrolig kulde er det rart hva man blir vant til, og undertegnede har nytt/nøtt/naut (et googlesøk gjorde meg ikke klokere på bøyingen av denne) mange liter kokende varmt vann på kalde dager.

Og dette er blandingen av Kinafakta jeg kom på i dag. Enjoy

- SiriLille

I dag er den foerste dagen i juni, som symboliserer min siste maaned med undervisning. Skolen min har sagt at vi jobber til slutten av juni, ingen sluttdato er signert, men jeg drar fra Shenyang 2. juli uansett hva de skulle bestemme seg for i siste liten. Vi har bedt om og om igjen om aa faa en endelig sluttdato, men alt vi faar hoere er at vi ikke er behoevd i juli. Saa og si alle andre TTC interns som har vaert paa denne skolen foer oss har blitt ferdig i slutten av juni, saa vi faar haape at vi ikke er unntaket. TTC-kontakten vaar har garantert oss at vi slutter til den tiden som er satt, saa vi taar en sjanse og stoler paa ham.
Med litt telling av dager og utelating av helger, fant Simone i dag ut at vi naa har 22 dager igjen med undervisning! Syyykt. Og paa fredag er det noyaktig fire uker til Lars kommer til Beijing, weee <3

I tillegg har jeg endel andre ting aa vaere glad for. Jeg trener endel om dagen, og siden jeg meldte meg inn i treningsstudioet har jeg trent i gjennomsnitt ca tre dager i uka. Og jeg har merka meg at man gaar aldri hjem fra trening og foeler seg nedfor. Man er alltid glad etter en skikkelig treningsoekt
Jeg har spist utrolig mye god mat i det siste. Sist i gaar, da vi dro paa thairestaurant. En fantastisk restaurant paa tre etasjer, samtlige flott dekorert. Jeg spiste Yellow curry and rice, nyyydelig mat. Retten kostet 18 yuan (ca 16-17 kr) og kom i tillegg til currykyllingen pluss ris, med suppe og en liten salat. Det er faktisk litt synd at jeg og Lars egentlig ikke har planlagt aa dra innom Shenyang, for jeg begynner jo aa kjenne denne byen og dens bedre, mer imponerende sider. Vi har jo ogsaa funnet en latterlig billig indisk restaurant med engelskspraaklig servitoer og autentisk, sterk mat. Jeg hadde ikke spist saerlig mye indisk mat foer jeg kom til Kina (er vel _en_ restaurant i Trondheim, eller noe?), men naa er jeg ganske saa frelst. Har elsket samosas i mange aar, men naa har jeg virkelig faatt oeynene oppe for alt det andre det fantastiske indiske kjoekkenet bestaar av i tillegg. Er det litt merkelig at jeg opplever denne aapenbaringen i Kina, eller? Burde jeg ikke istedenfor skryte av all den fantastiske kinesiske maten med kyllinghoder, sjoetunge, gaasetunge, sjoegress og annet snacks? Hehe, beklager det, ass.

Undervisningen gaar bra, men dagene er ekstremt forskjellige, i takt med at ungene er forskjellige. Det gaar opp og ned, men jeg foeler for det meste at undervisningsopplegget har vaert bra. Ungene mine har laert om amerikanske festivaler og helligdager, de har snakket om sine beste venner, laert aa lage planer, hvordan gi veibeskrivelser, og faatt lekt seg litt. Mine pedagogiske evner faar vi see angaaende, jeg har en tendens til aa snakke fort, men det er faktisk vanskelig aa si noe om hvordan man er som laerer selv. Hadde vaert interessant aa hoert noe fra noen, men jeg tror folk er litt partiske, da jeg bare har faatt skryt saa langt. Regner med det blir nok konstruktiv kritikk aa faa hvis jeg begynner paa Pedagogikk paa NTNU om et par aars tid.

Angaaende fremtiden, ja. Min fantastiske mamma har soekt paa Masterstudiet i Filmvitenskap for meg mens jeg var i Kina, og vi venter spent paa resultatet i disse dager. Det blir vel i Juni en gang jeg faar vite om jeg har kommet inn? Planen er dermed to aars masterprogram, hvor jeg skal skrive masteroppgaven jeg kun har overskriften paa; "Fra sei til svoemmebriller - Sex paa norsk film." Det er paa tide noen tar tak i de utrolig kleine scenene vi maa lide oss igjennom i norsk film. Etter det er planen pedagogikk, saa jeg kan undervise engelsk og media paa ungdoms- eller videregaaendeskole. Og saa ligger veien aapen for at jeg kan kjoere rundt i Trondheim i min fantastiske Mini Morris, med Lars ved siden av og en mops i baksetet. Hehehehehe.
Og saann i mer umiddelbar fremtid blir det aa komme hjem 16. juli, starte paa jobb igjen paa Fretex 19. juli, dra paa Storaasfestivalen i slutten av juli med noen av verdens beste venner, roadtrip til enten Broennoeysund eller Vigra med noen andre av verdens beste venner, soeke seg til Student-TV og finne en leilighet til meg og Skjegget som vi kan bo i, bare oss to.

Men med all denne fremtidspraten, saa er det rart aa tenke paa all tiden som bygget opp til dette Kinaoppholdet. Planen var egentlig aa dra til Sumatra og redde orangutangene (jeg har da fantasi, du maa nesten gi meg den), men ideen med aa betale titusenvis av dollar for aa jobbe frivillig skurret litt i mine oerer. Jeg var veldig innstilt paa aa jobbe frivillig et sted, men aa maatte ut med masse penger for det i tillegg? Beklager, ikke naar man allerede har opparbeidet seg et middels studielaan. Saa fant jeg da dette programmet her som virket ganske lovende, da jeg allerede hadde i tankene aa bli laerer. Hvorfor ikke teste det ut, saa vet jeg i alle fall om det er noe jeg kan tenke meg, saa slipper jeg kanskje aa sitte der halvveis inni pedagogikkprogrammet om en to-tre aar og foele at dette ikke er noe for meg likevel. Men beslutningen kom sent. Jeg tror ikke jeg var langt fra paameldingsfristen da jeg endelig meldte meg paa. Og paa tross av tvil, noen taarer og aa vaere konstant kald fra Februar - Mai, saa er ikke dette oppholdet noe jeg har angret paa. Jeg har trivdes, og jeg har opplevd ubetalelige ting. I dag, naa som jeg vet at jeg kun har 22 dager igjen hvor jeg skal faa se disse ungene, foeles det litt vemodig. Jeg har truffet saa mange fantastiske barn, og noen er rett og slett en saa stor glede aa undervise at om jeg faar noen ungdommer i naerheten av saa flinke, flotte og herlige som ungene i 3.klassene mine, saa kommer lareryrket virkelig til aa vaere noe for meg.
I tillegg, som jeg og kjaeresten min har snakket om mange ganger, saa har jeg vel opplevd ting som man aldri opplever som laerer for ungdommer i Norge, saa jeg er ganske "hardened". Jeg husker ennaa en samtale vi hadde etter at jeg kun hadde undervist i et par dager her i Shenyang. Lars, som selv gaar pedagogikk og har naa endel erfaring med aa vaere laerer, var direkte sjokkert over noen av de tingene jeg kunne fortelle at barna gjorde her. Mangelen paa respekt fra elevenes side blandet med en streng disiplin fra laerernes side er noe spesiell. Men jeg har jobbet meg gjennom det, og selv om jeg fremdeles har enkelte timer som gjoer meg utrolig frustrert, har jeg naa langt flere timer, som jeg forlater med en stort smil om munnen (og kanskje med et par barn hengende rundt foten).

Naa er klokken 10:40, jeg har vaert paa skolen siden 08:00, og har min foerste time for dagen om ti minutter. Denne uka skal vi snakke om vaeret, hehe. I tillegg er det Barnas Dag i dag, og etter lunsj skal det visstnok vaere underholdning i form av at barna skal danse, synge osv. Jeg gleder meg kjempemye, har allerede faatt en liten forsmak paa en dans noen gutter fra en av favorittklassene mine skal gjoere.

- SiriLille

(P.S. Fikk hoert alle sangene fra aarets MGP paa NRKs Nett-TV. Herlig med vel overstaatt finale, men synes det var litt synd at hun med konkurransens mest irriterende engelskuttale skulle vinne. Personlige favoritter i aar: Romania, Moldova, Sveits, Norge og Island.)

Wooo, denne gangen har jeg seriøse planer om å bli Norges nye bloggdronning altså. Eller.. neh. Men jeg tenkte at det var på tide med et nytt innlegg.

Nesten en måned har gått; Shenyang har gått fra likfingre - vår - tropenatt; Tine og Carl har vunnet Paradise Hotel; Norge skal hoste Eurovision; Gard Olve har mista pulsklokka si; 17. mai er forbi og jeg, kjære dere, aner ikke hva jeg skal skrive om.
Her er en liten bildeoppdatering to get things started:

Ukas pooch. Jeg har allerede blitt kalt den gale hundedama her borte grunnet mine konstante hyl og utbrudd hver gang jeg får øye på en firbent sjarmør, så hvorfor ikke leve opp det. Denne søtnosen fant jeg i Dalian, en kystby jeg, Lydia, Simone og danske Line dro til helga 15.-16. mai. Og apropos Dalian..

The Young Girl and the Sea. Endelig kom jeg meg til kysten! Har savnet ekte vann her borte, jeg bor jo i industriby med falske innsjøer, så å komme seg til Dalian og lukte sjøluft gjorde meg godt.

I Dalian hadde de denne greia, som inneholdt arktiske dyr. Jeg så blant annet en isbjørn for første gang i livet, men forholdene til dette enorme dyret var heller triste greier. Med et tilholdssted mindre enn en to-roms i min tidligere bygård i Trondheim sentrum var plassen til isbjørnen alt for liten. Begredelige greier, men vi får håpe de 80 kronene jeg bidro med billettinntekter kan hjelpe dem utvide parken, selv om det nok er ganske naiv tanke..

I Dalian fikk jeg i tillegg muligheten til å oppleve opp det litt mer sjarmerende kallenavnet Lille Tiger

Dette er fra en fantastisk dag i parken da Stefan kom opp til Shenyang og Becci kom ned fra Harbin. Temperaturen var over 20 grader med skyfri himmel, noe det ikke har vært i Shenyang før mens jeg har vært her, og dette ble klart utnyttet til det fulle. Is, shorts og båttur. Og ikke minst 100 blikk og opptil flere bilder fra kineserne. Det har seg nemlig slik at idealet her borte er at du skal være blek. Og det er her jeg kommer inn i bildet. Med mine lange, bleke ben etter en kald, lang vinter tiltrakk jeg meg mange blikk denne dagen. I tillegg synes de vi vestlige er så fascinerende at det begynte med at jeg ble spurt om folk kunne ta et bilde sammen med meg. Dette utvidet seg i løpet av dagen til at folk sluttet å spørre, de bare dyttet ungene sine bort til meg og dro opp kameraet.
Uansett, dagen var flott, og Devina, Becci, Stefan og meg leide denne båten til å "sykle" rundt i innsjøen med.

Men ikke alle båtene var like fine som vår. Denne får meg til å mistenkte at denne parken er all fun and games på dagen, og ekkel sexpark om kvelden.

Dette var forresten et finurlig skue i parken denne deilige Lørdagen. Her foregår et eller annet barneshow, hvor foreldre dytta ungene sine (3-6 år) opp på en slags catwalk til tonene av noe sånt som "Shake that booty". Jepp. Jeg tror ikke noen hørte på eller forstod teksten, spesielt ikke da denne sangen ble etterfulgt av Black Eyed Peas "My Humps". Og det er slike øyeblikk som gjør Kina så ubetalelig til tider.

Food update! Dette er Kung Pao (?) chicken fra et restaurant på hjørnet. Herlige greier til 20 kroner.

Og endelig et bilde av maten jeg spiser på skolen. Den hvite ballen er bowse, en slags dumpling som jeg tidligere har uttrykt min elsk for. Ellers ser dere også en gul guffe som er kinesisk kyllingcurry, min favorittrett på skolen. Hver gang kantina serverer dette .. It makes my day. (Selv om det hørtes litt trist ut..)

Plutselig en dag hadde temperaturen sneket seg opp til ca 10 grader og alle trær blomstret. Våren hadde endelig kommet til Shenyang. Men så, en og en halv uke senere får jeg ikke sove om natten fordi det er over 20 grader og tropenatt, og jeg innser at jeg har opplevd mitt livs korteste vår og sommeren har kommet til byen istedet. As we speak er det 23 grader og overskyet. Men jeg klager ikke altså, dette er så fantastisk herlig! Hallo, jeg gikk ut på byen på Lørdag uten jakke og strømpebukse! Wohoo!

Dette er Davy og Helen, barna jeg privatunderviser på Lørdager. Fantastiske unger som her har fått melkesjokolade av verdens beste mamma, nemlig min.

Til slutt et bilde av Shenyang by night, tatt fra en av engelsklærerne på kontoret mitt sin leilighet. Det har seg nemlig sånn at denne byen er slett ikke verst i mørket. Man mister litt smak her borte, så nå er jeg av den oppfatning at neonlys i alle verdens farger er vakkert. Og er man av den oppfatning kommer man til å finne Shenyang skikkelig vakker så snart sola har gått ned.

Ellers har vi funnet en fantastisk indisk restaurant hvor du blir mett for 25 kroner, jeg har invitert lærerne på kontoret mitt ut på middag for å bli bedre kjent med dem, en kid har spydd i en av timene mine (nå skal jeg ikke dømme, selv har jeg spydd ut av en drosje i Beijing, over en telefon i Pirbadet ((ikke svøm før 20 min etter å ha spis chips)), og på en sånn roterende greie på tivoli... mens den gikk i ring), det har vært en slåsskamp i en av timene mine, vi har endelig begynt å få mandarintimer og jeg har forandret hjemreisen min fra 26. juli til 16. juli.

Det blir ikke like lenge til neste gang, jeg lover.
Klem,
Siri Lille

Hei, jeg heter Siri Lill og jeg tror jeg har en tilstand. Jeg innså det i dag da jeg tok ut de siste 400 kronene fra jobbkontoen min. Jeg heter Siri Lill og jeg shopper bittelitt for mye. Det kan i alle fall virke sånn. I dag har jeg kjøpt to kjoler, en hettejakke og løpethights. Men vettu hva, det må da jaggu være lov. Jeg har vært flink med penger hele livet, det må være lov å skeie ut litt dette halvåret i et av verdens billigste land. Jeg har tross alt jobbet for det; medregnet privatundervisningen min underviser jeg HVER dag. Mandag til Søndag. Det er på tide med et par belønninger. Pluss, jeg er ikke den som eter iskrem når jeg er trist, jeg kjøper fine ting som blir med meg hjem til Norge og som forhåpentligvis blir i klesskapet mitt i lang tid fremover. Det vil si, hvis jeg får det med tilbake til Norge. Kjæresten min må ta med seg en tom koffert og hjelpe meg med å få dette hjem, hehe <3. Og jepp, det er offisielt, verdens beste kjæreste kommer og besøker meg i Kina fra 2.-15. juli. Takk, baby!
Og det er grunnen til at jeg ikke reiser særlig rundt i Kina ennå. Jeg sparer så og si alle pengene jeg tjener på privatundervisninga til jeg og Lars skal reise i Juli. Bruker lønna fra skolen til å shoppe, hehe. Vil at vi skal oppleve mest mulig..

Men, selv om jeg bare har 150 kroner å leve på de neste to ukene har jeg vært flink også. I går meldte jeg meg nemlig inn i det nærmeste treningsstudioet, XXX. 230 kwai for to måneder, snaue hundrelappen per måned. Styrkeapparater og gruppetimer. Jeg startet mildt sagt friskt, med først å ha en 40 min aerobictime og så en 40 mins spinningtime. Aerobicen var ikke som jeg var vant til hjemme, det var mindre kondisjon, men vi rørte da mye på oss, så noen form for trening fikk jeg da. Spinningtimen var herlig, instruktøren var full av liv, snakket engelsk og smilte hele tiden. I tillegg sang han av full hals til sangene. Riktig så underholdende. Hva var så forskjellen fra dette treningsstudioet og de vi er vant til hjemme? Ikke så mye, skulle det vise seg. Vi er vel ikke vant til å ha biljardbord på gymmen, men men. Og det hadde kanskje vært praktisk om instruktørene hadde mikrofoner mtp at musikken er så høy på gruppetimer. Ellers virket treningsmentaliteten litt annerledes. Du ser aldri folk komme midtveis inn til aerobicstimen i Norge? Eller folk som trener i jeans? Jaja, småplukk. Men treningsstudioet var kjempefint og jeg trives veldig godt så langt. I kveld blir det spinning klokken halv syv, og nå skal til og med Lydia melde seg inn, det blir gøy å ha noen å gå med, men jeg klarer fint å trene her uansett. Det er mer hjemme i Norge jeg synes det er stas å ha venner og kjæreste å trene med.

Lite oppdateringer i det siste, vet ikke hva jeg skal si. Det har ikke vært en spesielt eventfull uke. Sist helg var kjempegøy, da kom italienske Andrea til Shenyang. Og på lørdag tok jeg, Simone og Lydia turen til våre venner på et universitet utenfor byen, dro på deres lokale karaokebar og nachet på universitetsomådet før vi sov over hos vennene våre. Forrige uke var det helt fantastisk vær i Shenyang. Sol og over 15 grader. Vi satt ute i hver fritime og lunsjpause, det var herlig. Selv om det har regnet hele denne uken har våren kommet til byen. Det er grønt, blomster har blitt plantet, trærne har fått nydelige blomster og temperaturen har steget til over 10 grader, wohoo! Denne helgen er det meldt sol og varme, det blir fint. Og joda, i dag har det vært en fin temperatur og solskinn.
Andre relevante ting er fridager. torsdag hadde elevene mine sin månedlige store engelskprøve, så da hadde jeg dagen av. I dag, fredag, hadde jeg bare første time. Dette var jeg ikke klar over før jeg ankom skolen, så det var mildt sagt uventet og en herlig gladmelding. Jeg fikk fri grunnet May Holiday, som er nå i helga. Kineserne (og jeg) har fri lørdag-mandag, og dette visste jeg, men at man også får halve fredag av kom som en overraskelse på meg. Herlig, herlig! Og skolen min er veldig grei, for det har seg sånn at de fleste kinesiske skoler har ikke skjønt dette med helligdager og fridager. Mentaliteten er nemlig den at man må jobbe ekstra for å gjøre opp for de dagene man får "fri". Dermed har jeg hørt om flere som må jobbe lange dager og f.eks. en lørdag for å få en "langhelg" med mandag fri. Merkelig opplegg.. Men, skolen min er i alle fall kul og har aldri bedt meg om å jobbe ekstra for å gjøre opp for mistet undervisningstid

I tillegg får jeg faktisk mer fri denne helga. Jeg har vanligvis privatundervisning lørdag og søndag (den på fredager har utgått, barna ble for travle. Skjønner jeg veldig godt, de stakkar kinesiske barna har alt for mye skole.), men denne helga ble den på lørdag avlyst og den på søndag flyttet til mandag. Flotte greier, dette betyr at jeg kan gå ut i kveld, og det er viktig, for i kveld kommer nemlig Stefan, nordmann plassert i Foshan-provinsen! Jeg gleder meg masse, ble veldig glad i Stefan i løpet av tiden i Beijing, han ble som en bror for meg, veldig snill, morsom og koselig. Hva planen for resten av helga er, er usikkert på dette tidspunktet. Ideelt bør jeg bare sitte inne, ikke spise, ikke kjøpe noe og i alle fall ikke bruke noe mer penger. Hehe, men... det sier jo seg selv at det ikke går.

Neste lønning skal jeg bli flinkere. For nå trenger jeg bare et par skjorter, en trenchcoat, en shorts, bursdagsgave til Hilde, en veske og så videre....

Klem fra Lille

Først:

Gratulerer så mye til Tonje og Tomas med lille Pia! Gleder meg til å møte dere alle, forhåpentligvis snart

Victoria, gratulerer med dagen som var i forrige uke. Det blir nok en tur til Oslo en gang i høst, skal du se!

I tillegg vil jeg sende en veldig sen gratulasjon til min flinke og fantastiske bror også; Gratulerer med praksisplass i Bodø, det tror jeg blir kjempebra! Vi sees i Juli!

Nå, en liten bildepresentasjon om hva som skjer i mitt liv for tiden.

Dette er en porsjon dumplings fra en restaurant rett ved der jeg bor. De er fylt med kjøtt og løk og jeg synes de er fantastisk gode. I tillegg er ikke prisen noe å klage på, tre (!) kroner for en mettende porsjon, noen ganger kjøper jeg to. Middag til seks kroner med andre ord... Loving it!

Hunder, overalt!
Denne merkelige lille skapningen så jeg på den kinesiske muren i Dandong. Nå er jeg egentlig ikke så fan av de minste hundene som finnes, da de ofte er avlet frem så de har mange helseproblemer. Selvsagt *host* gjelder ikke dette mopsen jeg og Lars skal skaffe oss om et par år *hark*. Men Shenyang har visstnok regulasjoner for hvor store hunder kan være [les: ikke veldig store], og da klarer jeg ikke å la være å bli litt sjarmert av de merkelige lille dyrene I tillegg snakker vi blandingshunder til tusen, så de er skikkelig søte, men umulig å si hvilken rase de skal forestille. Jeg klapper noen av dem, men da jeg ikke har tatt rabiessprøyte før jeg dro hit, burde jeg trolig vært mer forsiktig.
... Men jeg klarer ikke å la være. Njåååmmin!

Dette skulle en ikke tro, men det blir visst et anstendig, voksent menneske av meg også. Jeg må nemlig ha min daglige dose kaffe her borte. Å være lærer tar på og dagene er lange, derfor tyr jeg ofte til en kopp kaffe eller to. Nå er dette riktignok som oftest vaniljekaffe eller moccha, men det er da vitterlig en start. Denne fantastiske koppen er forresten fra en kafé på nærmeste shoppingsenter.

Norge i Kina. Hentydninger til Norge i utlandet blir jo alltid slått opp stort i vårt lille land. Dermed klarer ikke jeg å unngå å bli ekstatisk hver gang jeg ser noe med den minste tilknytning til Norge her borte. Hva med M2M på storskjerm på nærmeste bakeri? Eller det faktum at en av lærerne på skolen har Lene Marlin som ringetone? Og du vet de der sportsjakkene som folk har med flagg på, som oftest står det Italia og England på de. I dag på bussen hadde ei jente en slik jakke, bare at denne hadde to norske flagg og skriften The Kingdom of Norway! Ring dagbladet sier nå jeg.
Bildet er forresten fra et bakeri i Dandong.

Ellers kan jeg nevne at det er svinekaldt og jeg er drittlei kulda, for å si det mildt. Jeg sliter allerede med blodsirkulasjonen, men i Norge er det i alle fall varmt å deilig så snart man kommer seg innendørs. Vel, not in China! Kontorene våre har bare et par plussgrader og enkelte dager kan det være så ille at man ser 'pusten' sin. Jeg får daglig opptil flere likfingre og begynner å bli lei. Det blir ikke bedre av at vi får høre at det normalt er dobbelt så varmt i Shenyang på denne tiden. Men men, i dag har det faktisk vært grei temperatur både ute og inne, så jeg velger å være optimist og håpe på at nå er godværet rett rundt hjørnet!
I kveld går turen til Starbucks med påfølgende kino. Vi er endel jenter som skal se Clash of the Titans. Ser ikke ut til å være en fantastisk film, men hvis den er halvparten så bra som det 300 var så er det sikkert helt ok underholdning

- Siri Lille

Endelig ble vi betalt og jeg kunne i helga kose meg med deilig (og fantastisk dyr) Haagen-Dazsiskrem, en kjempegøy kveld ute og viktigst.. Jeg fikk endelig gjort en skikkelig shopping spree.

Hva tycks? Jeg digger disse skoene, de er ikke noe jeg ville kjøpt til vanlig, men jeg falt for de og prøver noe nytt. Brukte de hele lørdags kveld, hvor vi var ute fra 22-04.30, og jeg klarte meg riktig så bra med de! Jeg synes de var komfortable hele kvelden og har ikke hatt vondt i føttene i dag. Great success! (De ser litt skitne ut på bildet fordi jeg tok bildet i dag, etter kvelden ute.)

Ellers kjøpte jeg to par sko til, to ballerinasko til 90 kroner stykket. I tillegg ble det diverse annet, som et belte, en prikkete overdel, et par øredobber, undertøy og sokker. Trenchcoat skal prøves neste helg, i tillegg skal jeg kjøpe en langt skjorte eller to.

Legger ut bilder fra helgen senere, vi dro blant annet til et sted kalt Buddha Bar, med verdens beste drinker til 25-30 kwai. Jeg har drukket en fantastisk strawerry daquiri blant annet Vi dro videre til Party 98, hvor en kompis av noen venner hadde leid en VIP-seksjon grunnet bursdagen hans. Det var dritkult, vi var en 20 stykk på et eget rom på klubben, hvor jeg fikk gratis drikke. Good times! Kvelden i går ble avsluttet på koreansk restaurant for nattmat, veldig veldig god mat.

Til helgen skal vi ut med våre nye venner igjen, jeg og jentene skal ta massasje med canadiske Rea, i tillegg til at Andrea, min herlige italienske Lady Gaga-elskende venn fra tiden i BJ har tenkt å besøke oss i Shenyang. Gleder meg allerede! Må bare gjennom fem dager med jobb først, hehe....

From Shenyang with love,
Siri Lille